Strikkestrukturen har en betydelig innvirkning på strekkfastheten til et langt strikket skjørt. Her er en detaljert forklaring på hvordan ulike aspekter av strikkestrukturen påvirker denne egenskapen:
Type strikk:
Veftstrikk (f.eks. Jerseystrikk): Veftstrikking innebærer å løkke garn horisontalt. Selv om denne strukturen er svært elastisk og komfortabel, har den generelt lavere strekkfasthet sammenlignet med varpstrikk. Løkkene kan lett strekkes og deformeres, noe som kan redusere den totale strekkstyrken.
Warp Knit (f.eks. Tricot Knit): Renningsstrikk innebærer å løkke garn vertikalt, noe som resulterer i et mer stabilt og sterkere stoff. Denne strukturen gir høyere strekkfasthet på grunn av sammenlåsing av garn i en lengderetning, som er mindre utsatt for strekking og deformasjon.
Stingtetthet (måler):
Høy tykkelse (strammere strikk): En høyere tykkelse betyr flere masker per tomme, og skaper et tettere og strammere stoff. Dette øker strekkfastheten fordi de tettpakkede sømmene gir mindre rom for deformasjon og fordeler stress jevnere over stoffet.
Low Gauge (løsere strikk): En lavere strikk resulterer i en løsere strikk med færre masker per tomme. Denne strukturen er mer fleksibel, men har lavere strekkfasthet på grunn av de større gapene mellom stingene, noe som kan føre til lettere strekking og riving under spenning.
Sømtype:
Vanlig strikk (Stockinette): Denne grunnleggende sømtypen skaper et glatt stoff som er relativt balansert når det gjelder strekk og styrke. Den kan imidlertid krølle seg i kantene og gir kanskje ikke den høyeste strekkfastheten sammenlignet med andre strukturer.
Ribbestrikk: Ribbestrikk veksler mellom strikkede og vrangmasker, og skaper vertikale riller. Denne strukturen er svært elastisk og har bedre strekkfasthet enn vanlig strikk på grunn av sammenlåsing av sting, noe som gir mer motstand mot strekk.
Kabelstrikk: Dette innebærer å krysse lag med masker over hverandre, og skape en tett og kompleks struktur. Kabelstrikk har høy strekkfasthet fordi de overlappende sømmene fordeler stress effektivt og gir ekstra strukturell integritet.
Fibertype og garnegenskaper:
Fibertypen og egenskapene til garnet (f.eks. tykkelse, vridning, lag) spiller også en avgjørende rolle for å bestemme strekkfastheten. For eksempel kan naturlige fibre som bomull ha forskjellige strekkegenskaper sammenlignet med syntetiske fibre som polyester. Garnets vridning og lag kan øke strekkstyrken ved å gjøre garnene mer kompakte og spenstige.
Stoffkonstruksjon:
Enkeltstrikk: Enkeltstrikk er laget med ett sett med nåler og har vanligvis mindre strekkfasthet på grunn av deres enklere struktur.
Dobbelstrikk: Dobbeltstrikk bruker to sett med nåler for å lage et stoff med to lag. Denne konstruksjonen øker strekkstyrken fordi stoffet er tykkere og mer robust, med begge lagene som gir støtte og fordeler stress jevnere.
Forsterkninger og blandinger:
Tilsetning av forsterket garn eller blanding av fibre med høy strekkfasthet (f.eks. innlemming av nylon eller spandex i bomull) kan øke strekkstyrken til det strikkede stoffet. Disse forsterkningene gir ekstra støtte og forbedrer stoffets evne til å motstå spenninger.
Strikkestrukturen påvirker strekkfastheten til a langt strikket skjørt . Faktorer som strikketype, stingtetthet, stingtype, fibertype, garnegenskaper, stoffkonstruksjon og bruk av forsterkninger bidrar alle til plaggets generelle strekkfasthet. En godt utformet strikkestruktur kan balansere elastisitet, komfort og strekkstyrke for å møte de spesifikke kravene til skjørtet.